Topo (Norge) i Lokimaps viser Kartverkets offisielle WMTS-lag Turkart, med tjenesteidentifikatoren toporaster. Kartverket beskriver laget som et raster med flere målestokker og kartgrunnlagene N50 til og med N2000, i tillegg til N5. Det er ikke ett papirkart som forstørres gjennom alle zoomnivåer.
Det finnes derfor ikke én visuell tegnforklaring som dekker alle zoomnivåene i Lokimaps. Kartverkets offisielle oversikt over cachetjenesten identifiserer laget, og beskrivelsen av tjenestestrukturen angir hvilke kartgrunnlag det kombinerer. For den detaljerte N50-delen kan du bruke Kartverkets gjeldende registeroppføring for N50-kartografi, som lenker til den fullstendige spesifikasjonen for skjermkartografi og en digital symbolvisning. Et N50-symbol er ikke automatisk riktig tegnforklaring for en visning som bygger på N250, N1000, N2000 eller N5.
Hva endres når du zoomer?Hva endres når du zoomer?
På nære zoomnivåer kan kartet vise små veier, stier, bygninger, bekker, høydedetaljer og lokale navn. I oversiktsvisninger brukes stadig mer generaliserte kartgrunnlag. Små objekter forsvinner, linjer kan forenkles, og en kategori kan tegnes annerledes for at kartet skal være lesbart.
Undersøk alltid viktig terreng på zoomnivået du skal bruke under ferdselen. Hvis et symbol endres eller forsvinner, må du tolke det med tegnforklaringen for det gjeldende kartgrunnlaget, ikke anta at det underliggende objektet er endret.
På appens nærmeste zoomnivåer forstørrer Lokimaps den mest detaljerte kartflisen som laget leverer. Forstørrede linjer og tekster tilfører ikke nye detaljer fra kartgrunnlaget og gjør ikke N50-kartografien til et kart i større målestokk.
Høydekurver, høyder og bratt terrengHøydekurver, høyder og bratt terreng
Høydekurver forbinder punkter med samme høyde. Tette kurver viser bratt terreng, mens større avstand viser en slakere skråning. Tellekurver, vanlige høydekurver og hjelpekoter har forskjellig utheving. Den offisielle skjermspesifikasjonen bruker brunt for høydekurver i terrenget og blått for høydekurver på isbreer, men intervallet og detaljnivået avhenger av målestokken.
Høydepunkter, stup, bart fjell, ur eller blokkmark, forsenkninger og andre terrengsymboler gir opplysninger som avstanden mellom høydekurvene alene ikke kan vise. Ikke tolk en tom skråning som flat, særlig ikke på et lavere zoomnivå der små terrengformer er generalisert bort.
Stier, traktorveier og veierStier, traktorveier og veier
Kartografien skiller mellom veiklasser, lokale og private veier, traktorveier, umerkede og merkede stier, jernbane, tunneler, broer, ferger og andre transportanlegg. I den detaljerte skjermspesifikasjonen bruker merkede og umerkede stier forskjellige røde linjemønstre. En merket sti fremheves annerledes enn en tynnere umerket sti, og detaljert informasjon om traktorveier skilles ut på nære målestokker.
Symbolet viser en kartlagt klasse, ikke den gjeldende tilstanden. Det garanterer ikke kjørerett, vintervedlikehold, en synlig sti, en intakt bro eller trygg passasje. Hvis to røde eller stiplede linjer er lette å forveksle, må du sammenligne dem i den digitale N50-tegnforklaringen før du legger ruta etter dem.
Vann, myr, snø og isbreerVann, myr, snø og isbreer
Blått brukes for innsjøer, elver, bekker, strandlinjer og tilknyttede vannelementer. Ulike linjetyper skiller en bekk fra en grøft eller et annet smalt vassdrag. Stryk, fosser, demninger, kilder og kryssinger har egne symboler.
Myr vises med blå linjemønstre over det underliggende terrenget. Snøfonner og isbreer har egne flater, og høydekurver på isbreer skiller seg fra høydekurver på land. Symbolene beskriver kartlagte objekter, ikke gjeldende vannstand, snøbruer, isstyrke, sesongflom eller hvor vanskelig overflaten er å krysse.
Arealdekke og bebyggelseArealdekke og bebyggelse
Flatesymboler skiller mellom skog, åpent terreng, dyrket mark, myr, bebygde områder, bart fjell, snø og vann. Generaliseringen er spesielt tydelig her: En enkelt flate på nært zoomnivå kan bli en del av et større areal på lavere zoomnivåer.
Bygninger vises som enkeltstående konstruksjoner i detaljerte målestokker og som generaliserte tettsteder i mindre målestokker. Andre symboler viser blant annet kirker, hytter, tårn, master, kraftledninger, industrianlegg og tydelige landemerker. Et hytte- eller tjenestesymbol bekrefter ikke at stedet er åpent, betjent, ulåst eller utstyrt.
Grenser, verneområder og restriksjonerGrenser, verneområder og restriksjoner
Kartverkets basisdatasett har administrative områder og restriksjonsområder som separate temaer. Ulike linje- eller flatesymboler kan vise riksgrensen, andre administrative inndelinger, verneområder, militære eller andre områder med ferdselsbegrensning og anleggsgrenser.
Ikke forveksle en grense med en sti. Følg linjemønsteret og tekstene, og kontroller deretter gjeldende regler hos ansvarlig myndighet. Midlertidige stengninger, skredvarsler, jaktaktivitet og lokale ferdselsvedtak inngår ikke fullstendig i det statiske topografiske kartet.
En pålitelig måte å identifisere en markering påEn pålitelig måte å identifisere en markering på
- Zoom inn til objektet og tekstene rundt er tydelige.
- Klassifiser det først som terreng, vann, transport, bygning eller grenseinformasjon.
- For et objekt som er tegnet i den detaljerte N50-delen av laget, åpner du Kartverkets gjeldende oppføring for N50-kartografi og bruker Vis digital kartografi som en søkbar, visuell tegnforklaring.
- Hvis du ser på en regional oversikt, må du huske at N50-symbolet kan være forenklet eller utelatt i et kartgrunnlag med mindre målestokk.
- Kontroller viktig informasjon om ferdsel, vær, skredfare, stier, broer og hytter i en oppdatert spesialkilde.
Kartet egner seg svært godt til å forstå terrenget og finne kartlagte ruter, men et symbol må alltid ses sammen med målestokken, høydekurvene rundt og oppdatert informasjon fra området.